Tre vekkere for tradisjonell darwinisme
Oversatt herfra

Her er tre ikke-relaterte, men overraskende, funn som vil være av interesse for det intelligente designmiljøet.

Delt kode
Forskere ved Flinders University i Australia fant ut at DNAet vårt sprer seg opptil en meter rundt oss uten å røre noe. Vi legger igjen brødsmuler av genetisk kode overalt hvor vi går!

-En person kan legge igjen DNA på en overflate uten å berøre den direkte, har en studie fra Flinders University funnet, med jo lenger tid noen tilbringer i et rom, jo mer sannsynlig er det at de legger igjen spor av seg selv.
Forskerne plasserte DNA-innsamlingsplater, fra en halvmeter til fem meter fra hverandre på kontorer som var blitt renset.
Uten at noen direkte rørte innsamlingsplatene, var DNA fra flere personer tilstede etter bare én dag, med sterkere DNA-profiler jo nærmere platene var en person og jo lenger de holdt seg ute.

Bilde 1: Pig-Pen i en lite flatterende sammenheng

De publiserte funnene sine i Forensic Science International Genetics.
Denne oppdagelsen vil være alarmerende for kriminelle, ettersom de lærer at politiet kan følge sporet deres selv uten fingeravtrykk. For resten av oss illustrerer det to ting: (1) Forensisk vitenskap er et eksempel på intelligent design i aksjon, og (2) Jorden vår er virkelig en privilegert planet. Den er lastet med kompleks spesifisert informasjon! Hvilken annen verden i vårt solsystem kan skryte av en slik forskjell? Tenk på det: Kodet informasjon er overalt i vår verden: i skyer, på fjellvegger, i jorda og til og med under havbunnen. Kode inneholder ikke bare livet; det gjør verden beboelig, og reiser på globale transportsystemer.

Vi deler vår personlige CSI overalt hvor vi går, og ligner på karakteren "Pig-Pen" i de gamle Peanuts-tegneseriene, som gikk med en støvsky rundt seg - bortsett fra at støvet vårt er den tettest pakket informasjon i det kjente universet. Antagelig kan hele genomet vårt rekonstrueres fra usynlige partikler som flyter fra huden og pusten vår, som om vi deler kopier av biografien vår overalt - en biografi så informasjonsrik at hvis den ble skrevet ut i 130 bind ville den ta 95 år å lese (lenke).

Kambrisk gigant

Husker du da fossiljegere fant Marble Canyon, et fossilbed i Canada som overgikk Burgess Shale i i utstrekning og artsrikdom? Forskere har trukket ut et annet fantastisk fossil der: et gigantisk rovdyr, ulikt noen tidligere sett. Den er kalt Titanokorys gainesi av Royal Ontario Museum, og er en halv meter lang, nesten like stor som den berømte Anomalocaris:

Bilde2: Titanokorys gainesi -Kambrium gigant

-"Størrelsen på dette dyret er helt overveldende, dette er et av de største dyrene fra den kambriske perioden som noen gang er funnet," sier Jean-Bernard Caron, ROMs Richard M. Ivey-kurator for virvelløs-paleontologi.

Som Anomalocaris har den en tannet rund munn som er karakteristisk for radiodonterr (runde tenner). Og som alle de kambriske dyrene, er det ingen bevis for overgangsformer. Titanokorys bar et stort skjold over de myke delene, inkludert det enorme hodet og en rekke komplekse organer.
Som alle radiodonter hadde Titanokorys mangefasetterte øyne, en ananas-skiveformet, tannforet munn, et par piggete klør under hodet for å fange byttedyr og en kropp med en rekke klaffer for svømming.

Live Sciences dekning begynner med en 3D-animasjon -lenke, av dyrets kroppsplan. Det er et ganske stort og komplekst dyr som eksploderer inn i fossilregisteret. Marble Canyon, husk, antas å være tidligere enn Burgess Shale. Husk også at en virveldyrfisk kalt Metaspriggina ble oppdaget der.

Beskjed på DNA-kabelen

Proteiner kommuniserer over lang avstand gjennom DNA, kunngjør nettstedet Weizmann Wonder Wander -lenke. Dette kan gi nye teorier om hvordan proteiner aktiverer gener, i motsetning til det gamle 'sentraldogmet' som lærte enveiskommunikasjon fra DNA til protein.

Bilde 3: Celle-signalering -bok

-Proteiner kan kommunisere gjennom DNA, og gjennomføre en langdistansedialog som fungerer som en slags genetisk 'switch', ifølge forskere fra Weizmann Institute of Science. De fant at bindingen av proteiner til ett sted i et DNA-molekyl fysisk kan påvirke et annet bindingssted på et fjernt sted, og at denne 'tjener-effekten' aktiverer visse gener. Denne effekten hadde tidligere blitt observert i kunstige systemer, men Weizmann-studien er den første som viser at den finner sted i DNA til levende organismer.

Forskningen har også betydning for den interessante oppdagelsen av horisontal genoverføring som skjer i DNA-biblioteker i jorda (se "Ikke-Mendeliansk arv undergraver nydarwinismen" -lenke). Et team ved Weizmann Institute of Science undersøkte hvordan noen bakterier kan "berike genomene deres ved å ta opp bakterielle gensegmenter spredt i jorden rundt dem," da de tok i bruk en langdistanse 'samtale' om DNA. Når to kopier av en transkripsjonsfaktor kalt ComK binder seg til DNA, overfører de et signal nedover 'tråden' som letter binding av ComK på et annet eksternt bindingssted. Aktiveringen av alle fire kopiene overskrider en terskel, og "slår på bakteriens evne til å fjerne gen."
"Vi ble overrasket over å oppdage at DNA, i tillegg til å inneholde den genetiske koden, fungerer som en kommunikasjons-medium, som overfører informasjon over en relativt lang avstand fra ett proteinbindingssted til et annet," sier Rosenblum.

Bilde 4. Kalsium-signalering i celler

Hva er den fysiske mekanismen for denne typen informasjonsoverføring? De antyder at det kan innebære vridnings-spenning i den doble helixen. Kanskje er imidlertid det bare bæresignalet som informasjon på høyere nivå overføres på.
De fant at stedene må være i en bestemt avstand fra hverandre og ha samme orientering, men at den mellomliggende sekvensen av DNA-bokstaver hadde liten virkning. Kanskje dette funnet vil avdekke mer funksjon i såkalt 'søppel' DNA.

"Langdistansekommunikasjon innenfor et DNA-molekyl er en ny type regulerings-mekanisme - en som åpner opp for tidligere utilgjengelige metoder for å designe fremtidens genetiske kretsløp," sier Hofmann.
Deres artikkel i Nature Communications av Rosenblum et al., -lenke, avstår kort fra de obligatoriske Darwin-formalitetene. "Om naturlige promotere utviklet seg til å effektivt overføre allosteriske signaler over mange nanometer forble stort sett uklart," sier de. Kanskje det er uklart fordi darwinismen setter linjen 'død'.

Intelligente designforventninger
Delt kode, en annen kambrisk gigant og DNA-kommunikasjon passer alle innenfor intelligente designforventninger, men utfordrer tradisjonell darwinisme. Jo mer designforkjempere kan presentere bedre forklaringer på overraskende funn som disse, jo raskere kan noen forskere ta hensyn til design-revolusjonen som tydeligvis er i gang.